Beglomeg

Å skulle beskrive Beglomeg får de fleste andre oppgaver til å fremstå som lekende lette. Selv kaller de seg et danseband for de levende døde, en spilledåse for kakerlakker. Setter man i absintrus på skiver av Can og Miles Davis anno 1970 samtidig vil noe som minner om Oslo-septettens vidtfavnende reiser i lyd kanskje oppstå. Tilsettes to spiseskjeer spaghetti-western og en håndfull skitten disco vil man befinne seg enda nærmere den mystiske oppskriften det bisarre orkesteret i senere år, til det våkne ørets store begeistring, har videreutviklet.

Ensemblets første fysiske utgivelse kom i fjor høst i form av tolvtommeren Sabzi/Zombie Tapas, og ble nylig fulgt av den like hardtslående Drago Lanterna Danza/Agent Steele. Det er lenge siden like spennende lyder har vært å finne blant nyhetene i norske platesjapper. En rekke utsolgte, deilige, svette og obskøne dansefester på grensen til det hinsidige har skapt eufori hos mang en Osloborger. Det er på høy tid at galskapen sprer seg over fjellet, og vi er umåtelig fornøyde med å kunne presentere Beglomeg i Bergen for første gang.